Sindre på MADAGASKAR

Madagaskar over, bryllup neste...

2006-06-15T10:41:00.000+02:00

I forbindelse med alle avslutninger og samlinger her nede for tiden vil eg benytte anledningen til å sette strek over denne bloggesiden og rette oppmerksomheten mot den andre bloggesiden som eg dele med Elin. Vår felles blogg har nå blitt en slags bryllupsside, og nye oppdateringer vil fra nå av kun komme på den bloggen. Takk for alle som har fulgt med på "maddabloggen" min, og takk for alle mail og kommentarer.

over og ut...
- Sindre

Containeren pakkes og sendes til Norge

2006-06-09T07:50:00.000+02:00

I natt var det hektisk jobbing ute på tunet. Containeren som skal frakte alt flyttegodset til flere misjonærfamilier (inkludert meg!), ankom tunet sent igår kveld. Først skulle alle kollier klareres av det gassiske tollvesenet før de kunne løftes inn og stables. Containeren har et volum på 30Kubikkmeter, baggasjen var samlet 27Kubikk, noe som tilsier at det måtte stues og stables kompakt. I tillegg var flere av kassene noen digre beist på opptil flere hundre kilo. Men utrolig nok så fikk alt plass, og en trailer skal nå frakte den til Toamasina hvor den fraktes med fraktskip til Europa og videre hjem til Stavanger...

"One man show" - Silo

2006-06-03T13:21:00.000+02:00

Igår var det konsert på Alliansen (Et fransk kultursenter her i byen med et bra konsertlokale). En fornøyelse, og et godt avbrekk fra den hektiske avslutningsfasen her på øya. Silo, et multimusikktalent med en meget god evne til å skape melodier, harmonier og legge på noen meget spesielle tekster. Hele konserten var han alene på scenen og spillte enten gitar eller piano. Hvert instrument ble utnyttet maksimalt, og med en fantastisk stemme ble det nettop en herlig konsertopplevelse. Musikksjangren svinger en plass mellom jazz, klassisk og gassisk. Perfekt miks, eller ka?!

17.Mai feiring, Overnatting på Akanisoa og et filmkamera fortapt i sin egen tekniske verden.

2006-05-26T10:10:00.000+02:00

Får vel begynne med det siste. Under 17.mai programmet klarte mitt kjære sony handycam å sovne stille inn. Et trist tap, men forhåpentligvis også en garanti-sak. Det er nettop dette som er grunnen til at det har vært dødt på bloggen i det siste. Føler liksom at det er litt vanskeligere å oppdatere bloggen når jeg ikke har noen bilder å vise til. Det at Kristin klarte å bli frastjålet kameraet i Tana for noen uker siden gjør ikke akkurat situasjonen bedre. Derfor blir det altså lite bilder på bloggen framover, desverre!

< 17.Mai var en fantastisk dag her på det norske tunet. Med mange gjester, både norske og gassiske var vi en ganske god gjeng om gikk i tog og svaiet flagget på den store dagen. Et korps bestående av 4 blåsere og en trommeslager satte ekstra norsk preg på dagen. Det var fullt kjør fra morgen til kveld. Tog, taler, underholdning på morgningen/formiddagen, med bl.a urfremføringen av den nye barnemusikalen LEMURIA som barna her på den norske skolen og Anders Rønningen har laget. Det hele gikk ganske strålende. Etterpå ble det pyllsårr, is og kagårr. Mmmm, det eneste problemet var at alle hadde en ekkel angrende følelse dagen etter, at de hadde spist et kakestykke for mye... Sånn kan det gå, derfor var dagen derpå ganske lat og treg. Uansett, en vakker dag med solskinn, falgg, potetløp, sekkeløp, putekrig, drakamp etc...

Onsdag kveld var meg og Kristin på overnattingsbesøk på barnehjemmet Akanisoa, noen kilometer nord for Antsirabe. En trivelig og uforglemmelig opplevelse. For det første kom vi ganske sent, så halvparten av barna var allerede sovnet. Men alle måtte opp når vi kom, og da var det sang og tv-titting. En VCD med Westlife var det beste de hadde å komme med, så da satt vi der... og sang med på alle de 18 beste hit`ene til Westlife! Da halve gjengen på nytt var sovnet bar det rett i seng, hvor vi klarte å pådra oss et utall mange loppestikk, og stikk som jeg ikke helt klarer å forstå hvor kommer fra. Det triste er jo allikevel at disse barna sover her hver kveld, og de er allikevel utrolig heldige som i det hele tatt har en seng, og et teppe til å varme seg under...

Selvlaget mat, for engangs skyld!

2006-05-07T10:10:00.000+02:00

Det er ingenting som smaker så godt som hjemmelagetmat. Og er det noe vi spiser mye av her på madagaskar så er det nettop, hjemmelaget mat. Hjemmelaget syltetøy, hjemmelagde boller/rundstykker/brød, hjemmelaget middag, ja til og med hjemmelagde komler. Det er utrolig hva en hushjelp kan få til! Men av og til kan det være godt å kjenne på følelsen av at maten faktisk er laget selv. Igår kunne vi kjenne på den følelsen. Jenny hadde bursdag på torsdag og dette måtte feires. På menyen stod Tandoori Kylling m/ nanbrød og ris, sjokoladekake (og litt snickers kake) og nachos med guacamole dip til dessert! Tre lange timer på kjøkkenet gav virkelig resultat (selv om tandoori kyllingen ble laget på toro-poser fra Norge). Spesielt imponerte jeg meg selv med disse nan-brødene, noe som faktisk ble laget helt fra bunn av og som tilslutt faktisk ble til noe spiselig. Og det er ingenting som å lage maten sjøl når du slepper oppvasken etterpå...

Fattigskolen på besøk

2006-05-01T12:36:00.000+02:00

Lørdag var det duket for besøk av fattigskolen som blir drevet av Laila Tjøstheim Razakandriana. Omkring 80 barn kom nyvaska og flotte med nye klær de hadde fått utdelt dagen før. Inne på tunet hadde vi lagt boller, og gjort klar diverse aktiviteter så barna fikk være med på. Etterpå fekk alle god middag, og alle fikk utdelt skrivebøker og skrivesaker. Utrolig kjekt å se gatebarn som blir gitt en sjanse til å komme seg ut av fattigdommen og nøden. Et utrolig viktig arbeid, men osm også e voldsomt krevande.

Det ble en fott dag, hvor barna fikk prøve seg på tegning, tromming, trampolinehopping og diverse. Ikke akkurat en hverdagsaktivitet for dem som for de norske barna her på tunet. Laila holdt en liten andakt, og de gassiske barna sang og holdt leker. Til vanlig er kristiiin med 3 dager i uka og hjelper til på skolen.

Påskeferie og Avskjed

2006-04-29T11:52:00.000+02:00

Etter 3 laaange uker med besøk fra Norge er det nå virkelig trist å komme tilbake til en tørrlagt blogg. Mye dårlig internett og lite tilgang på dataer mens vi har vært på reise kan vel være noe av grunnen til den trege oppdateringen, men nå er det da på tide å fortelle litt om min påskeferie.

Det hele startet på en måte uken før palmesøndag da vi hentet mamma, pappa og Hanne på flyplassen i Tana. En spent gjeng som virkelig har fått oppleve store deler av det madagaskar har å tilby. Vi reiste til Antsirabe og tilbrakte en uke der, før vi pakket oss inn i en peugeot 505 og satte nesa sørover mot Ifaty (like utenfor Tulear). På veien var vi innom Ambositra, Ranomafana, Ambalavao og Ranohira. Dvs, suvenirshopping, regnskog, papirkunst, ørkenlandskap, krittfjell og stigende varme. Da vi etter 6 dager endelig kunne skimte havet ved Tulear hadde dagtemperaturen steget omkring 1/3 av hva vi startet med i Tana og Antsirabe.

I Ifaty ble det noen herlige dager på stranda med snorkling, bading, soling og påskegudstjeneste. Før vi reiste helt tilbake til Ansirabe var vi også noen dager i Tulear. En kjapp flytur brakte oss tilbake til høylandet, og etter en mørk og risikofyllt taxibrousse tur fra Tana kunne vi endelig slappa av igjen her på det koselige norske tunet i Antsirabe. Det var virkelig en rar følelse å plutselig få se dem igjen etter 8 måneder, men utrolig godt å ha dem her, sånn at de også nå kan dele noen av de mange opplevelsene jeg sitter igjen med etter dette året.

En uke etter avskjeden med familien har også nå kjære Elin lagt Madagaskar bak seg og satt seg på flyet hjem til vårt kjære fedreland. Utrolig trist, men så er det da også mye som skal gjøres i forkant av bryllupet.

I Studio i Fandriana

2006-03-19T07:46:00.000+01:00

Denne helgen dro jeg og Elin til Fandriana og besøkte familien Rønningen. Jeg var endel i studio med Anders, mens Elin tok masse bilder av diverse folk, hus og landskap. Anders jobber for tiden med en barnemusikal som tar utgangspunkt i Madagaskar. Musikalen skal sendes til Norge og skal kunne settes opp på skoler, fritidsklubber, i kirker o.l... I den forbindelse skal det lages en cd med musikken og et hefte med noter og bakgrunnstoff om Madagaskar. Jeg har fått ærean av å delta på dette arbeidet med litt gitarklimpring, mens Elin har fått ansvaret for foto og layout på cd og hefte.

Fandriana er en spesiell by, ingen tvil om det. Foruten å være ganske avsidesliggende er den full av spesielle mennesker, historier og kultur. Men tiltross for dette har faktisk meg og Elin begynt å like oss der. Det er bl.a en lærerskole der med mange kjekke elever, og naturen rundt byen er bare fntastisk. Furuskog med trøffler på skogbunnen, fjell og daler med rismarker og praktfulle "Betsileo-Hus". (en spesiell hustype for det folket som bor der.) I tillegg mener Elin at folk er mye lettere å ta bilde av ;)

Lac Tritriva - Vulkansjøen

2006-03-16T10:50:00.000+01:00

Beklager først og fremst for skikkelig treg oppdatering på bloggen. Denne turen var for lenge siden (hvertfall en og en halv uke), men fortjener allikevel en plass på bloggen, syns jeg.

For en liten stund tilbake hadde vi besøk av en gjeng fra St. Olav (vid.skole i Stavanger) som var her for å besøke en videregående skole i Antsirabe, som heter Lyceé (en vennskapsskole av St. Olav). I gruppen var min gode kamerat Åge som jeg fikk tilbrakt litt tid med. Bl.a denne sykkelturen til en vulkansjø noen kilometer utenfor Antsirabe. (oppi fjellene.) Det var bare oppover, men vi kom oss greit opp, og det var jo bare et glimrende syn som møtte oss da vi endelig kom fram.

Tritriva er et attraktivt turistmål her i Antsirabe, og foruten å være praktfull er den også omspunnet av mange forksjellige historier/myter/legender. Flere gassere mener den dag idag at dette er et hellig vann, og flere kommer hit for å be om hjelp når noen er syke. Etter en god hvil freste vi ned alle grusbakkene på terrengsykkel! Jaja Åge, takk for besøket...

Nordmannsforbundsfest med noko attåt!

2006-02-25T22:30:00.000+01:00

Igår kveld var alle norske som hadde mulighet, og endel andre gjester samlet til storslått norsk galla-fest med tema eventyr. Blant gjestene var Ambassadøren og rådgiveren til den gassiske presidenten. Etter en uforglemmelig flott middag som var et gigantisk koldtbord med alt fra norsk spekemat til søramerikansk guacamole gikk jeg fram og fridde til Elin. Tror aldri jeg har vært så nervøs i hele mitt liv, og det var ikke bare Elin som stod igjen sjokket etter hendelsen. En uforglemmelig aften, selvfølgelig.

(Meg på kne foran Elin...)

Tur med lærerskolen i Fandriana

2006-02-14T09:32:00.000+01:00

Denne helga var jeg og Elin med alle de åtte hald-studentene til Fandriana, en by 2 timers kjøring unna Antsirabe (der hvor jeg bor). I fandriana bor to av de norske misjonærene, Anna og Anders Rønningen. De hjelper til på en lærerskole, og Anders er i tillegg med å driver et lyd-studio hvor det jevnlig spilles inn mye forskjellige tradisjonell gassisk musikk. Men denne helga var det ikke tid for omvisning i Fandriana, tidlig om morgenen dro vi sammen med alle elevene på skolen til en landsby 15 km ut på landsbygda fra Fanadriana. Vi tok bena fatt, og det tok vel drøye 3 timer før vi var framme. I landsbyen som blir kallt "Tsarasasa" (det betyr "pene barn"), skulle vi hovedsaklig leke, spise og bli kjent med den lokale ungdommen. Det ble organisert fotballkamp, basketballkamp, film på storskjerm og en kveldsgudstjeneste. Jeg ble utrolig fascinert over hvilket aktivitetsnivå disse gasserne hadde. iløpet av én dag hadde de stått opp grytidlig (kl.5), gått 15 km i steikende sol til en landsby, spillt ball/sunget og lekt fram til lunsjen, spist to digre porsjoner med ris, spillt både fotballkamp og baskettballkamp mot landsby-folka, sunget og danset fram til middag/kvelds, vært med på et "aids-informasjonsmøte", sett film (dubbet på fransk) om Salomon, hatt kveldsgudstejneste og tilslutt hatt leirbål med landsbyen. Klokken var vel næremere 12 før de fleste var i sovesalen liggende på et knallhardt tregulv, og allerede klokken 04.00 neste morgen var det fullt kjør igjen... Utrolig! Vi som representerte den friske norske ungdommen måtte bare legge oss langflate for deres innsats, og takke og bukke for at vi fikk være med!

Skolebesøk

2006-02-08T15:47:00.000+01:00

Idag var hele DNS (Den Norske Skolen) på besøk til en gassisk skole 5 km utenfor Antsirabe som blir eid og drevet av den lutherske kirken der. En liten skolebygning med hele 200 elever. Det er vanskelige læreforhold med overfyllte klasser og kun 11 lærere til å holde styr på alle de 200 elevene. Det var ikke rart at de kom med sterke ønsker om økonomisk hjelp fra oss rike nordmenn. Vi hadde med noen gaver som barna overrekte skolen; noen baller, noen fargeark og noen skrivebøker. (du kan se dem i høyre kant på det øverste bildet). Etter en samling inne i kirken hvor både vi og dem hadde sanginnslag var vi ute på skoleplassen og danset "boogie-woogie". Kjekt og spennde!

Sykkeltur med Sykkelvelt

2006-02-05T12:03:00.000+01:00

Her i uka var vi ute på en liten sykkeltur med noen av barna fra Det Norske Tunet. Det var en glimrende dag med sol, sommer og fint vær. Sykling er en populær sport/ fritidssyssel blant de norske her nede (gasserne også forsåvidt!), for det gir en utrolig frihetsfølelse og du får oppleve landet og folka her nede på en helt annen måte. Målet for denne sykkelturen var Ivohitra (den toppen jeg har skrevet om tidligere her på bloggen), men vi kom aldri så langt. Vi måtte snu etter en halvtimes sykling for å rekke tilbake til tennistimer og diverse. På returen var Elin så uheldig å tryne på den lånte sykkelen, og hun pådro seg noen kuttskader og ett hovent kne. Men hun har kommt seg utrolig raskt, og idag på bursdagen hennes er hun nærmest kurert for sine skader. Jippi! Gratuler henne med dagen forresten. Tenk 21 år er dama blitt!!

Kjøpe stoff på markedet

2006-01-21T11:10:00.000+01:00

Det er mye stoff på markedene her i Madagaskar. Du finner alt fra nye flotte satengstoffer til skitne, mygla stoffrester, og alt imellom. Jeg trodde aldri jeg ville bli så gira på stoff, men å vandre rundt under de slitte presenningene på storemarkedet en varm ettermiddag med Elin og kikke på stoff er egentlig ganske kjekt. Bildene er fra en av våre mange stoff-vandringer til stormarkedet her i Antsirabe. Etter at vi har kjøpt inn en grei bunke med stoff er det bare å gi det til en av de mange sydamene rundt omkring i byen, og de syr ferdige klær etter modell eller tegning. Enkelt, greit og billig!

20 år, Hurra!

2006-01-13T11:03:00.000+01:00

Ja, da var dagen der... ble først vekket av Elin´s vakre sang engang i 8-tiden, uten at hun klarte å få meg opp, men da hele skolen plutselig kom veltende inn på soverommet syngende hadde jeg ikke annet valg enn å tumle meg på bena. Under lunsjen på skolen hadde de pyntet med ballonger, baket kake, boller og diverse... En hyggelig overraskelse! Tusen hjertelig takk til alle!

Gudstjeneste med diverse

2006-01-13T10:00:00.000+01:00

Søndag var det stor fest i kirken, meg, Elin og Kristin var invitert i konfirmasjon til lillesøsteren til en vennine av oss. Uheldigvis ble Kristiiin syk på øyet, så da ble det bare meg og Elin. Da vi, ganske uforberedt på hva vi egentlig skulle gjennom, kom til kirken klokken halv ti fikk vi etterhvert vite at det var hele 48 konfirmanter på denne gudstjenesten. Jaja tenkte vi, gassiske gudstjenester er lange allikevel så et par konfirmanter fra eller til gjør vel ingenting. Etterhvert som gudstjenesten rullet avgårde oppdaget vi at det var ganske trangt, og røft anslo vi omkring 3000 mennesker. Før vi var kommet til konfirmeringen ble det plutselig båret fram 20 dåpskledde babyer, og som på et rullebånd ble de dyppet en og en foran alteret. Så kom konfirmantene fram, og ble bedt for en og en. Ganske raskt etterpå kom plutselig en av konfirmantene opp igjen til alteret sammen med en brudekledd dame, og det var klart for brylllup! Faktisk to bryllup samtidig foran alteringen!! måtte nesten smile litt der vi satt i de harde benkeradene etter en nærmere 4 timer lang gudstjeneste. I tillegg var det også nattverd og to ofringer. (og alle 3000 fremmøtte måtte selvfølgelig fram hver bidige gang!)... Spennende var det hvertfall, og vi har nok mye å lære om slike viktige begivenheter i livene våre. Her blandes alt sammen i et salig kaos. HERLIG! Festen hjemme hos konfirmanten kan du lese mer om her

Blogger kommer og blogger går...

2006-01-01T11:26:00.000+01:00

Godt nyttår til alle. Det var en herlig feiring her igår kveld. Misjonærene var samlet på tunet rundt deilig mat, kjekke leker og konkurranser. Senere på kvelden var vi en gjeng ute på byen, og danset oss inn i det nye året... Nye år bringer gjerne nye kår, og jeg har i den forbindelse lyst til å offentligjøre den nye bloggen til meg og elin. Jeg har en stund prøvd å holde igang en litt lite interessant "sindres verden-blogg", men den blir nå slettet, og dere får heller rette fokuset mot den nye felles bloggen til meg og Elin. Har du lyst å ta en titt, kan du enten klikke på linken i margen på denne siden, eller klikke her.

Hell-Ville

2005-12-30T09:43:00.000+01:00

Den største byen på Nosy Be heter "Hell-Ville" og er en passe stor og travel småby med mange spennende bygninger/arkitektur og masse flotte mennesker. Et besøk i byen var u-unngåelig på vår reise rundt på Nosy Be. Vi fikk kjøpt endel flotte suvenirer og truffet endel mennesker. Damen med det store smilet er en dame som solgte klesstoffer på gaten. Skjønner egentlig ikke helt hvorfor hun smiler så sinnsykt bredt, bildet er tatt rett etter vår lille handel. Jeg gav 15.000 for 5-6 meter av flott "lamba", og syns ikke det var så gale (= ca. 45NOK). Mens vi vandret lengre ut i de mindre folksomme gater klarte vi å forvikle oss inn i en begravelse. En stakkars fyr som var blitt knivstukket tre dager tidligere skulle begraves og en full gammel mann som vi traff ville absolutt at vi skulle ta bilde av liket før det ble gravlagt. Helt uakseptabelt selvfølgelig, og det var en merkelig følelse å stå der midt blant familie og venner inne på en skitten og liten gårdsplass og si "beklager", "tror vi må gå nå!"... Vi så senere gravfølget på vei gjennom byen med kisten. Og en horde med folk fulgte den. Godt å se hvor flinke folk er til å stille opp for hverandre her nede. Kriminaliteten kom allikevel som et lite sjokk. Nå vet jeg ikke hele denne historien, men å høre om knivstikking på åpen gate er aldri særlig hyggelig. Barna du ser på neste bilde er gatebarn fra utenfor markedet. Det morsomme med hun jenten i midten var at hun tørket av skjermen på fotoapparatet etter at hun hadde sett bilde av seg selv.

Nosy Be

2005-12-30T08:35:00.000+01:00

En hel herlig ferieuke på Nosy Be, med julefeiring, palmestrender, deilig mat (tildels!) og to eksepsjonelt appetittelige bleke vazah`er. Meg og Elin har feiret julen på Nosy Be, en utpreget turistøy utenfor madagaskars nord-vestkyst. En herlig og dyr ferie som vi aldri vil glemme! Les mer her.

Julespill på DNS

2005-12-30T08:17:00.000+01:00

Årets julespill var nok en suksess. selv om jeg ikke helt er sikker på hvordan det er godt de andre årene her nede. Men en flott aften ble det med julespill, julefest og gang rundt juletreet. Blant skuespillerne på rollelisten finner vi mange spennende fremadstormende talenter, og noen fra den litt mer erfarne eldre garde. Julespillet i år handlet om en liten gutt som ble født i en stall i betlehem for 2005 år siden. "En annerledes fødsel" var tittelen på stykket, og den inneholdt både sang, dans, dikt og rollespill. Det var også ekstra kjekt at det var så mange tilskuere. Siden tredobbel konfirmasjonsfeiring ble gjennomført dagen før var det mange norske gjester her på tunet, så benkeradene ble ekstra godt fullt opp. En stor takk og gratulasjon til de to eminente regissørene, Helge og Ellen. Riktig God Jul da!

Konfirmasjon

2005-12-21T08:01:00.000+01:00

Søndag 18.desember var det duket for konfirmasjon her på tunet. To av ungdomskolejentene ble konfirmert og den tredje som allerede hadde konfirmert seg i sommer ble tatt fram og bedt for. Det var mange gjester i konfirmasjonen, og spesielt mange tilreisende fra Norge. Under konfirmasjonsgudstjenesten sang koret, og etter litt småknask hadde jeg og noen gassiske kamerater litt underholdning. Det var en flott dag, solen skinte (kanskje litt vel varmt!), og regnet kom ikke før festen var over, sent på ettermiddagen. Gratulerer til både konfirmanter, foreldre og faddere!

Meg og Elin i Tana

2005-12-21T07:53:00.000+01:00

Dette er det første bildet av oss sammen her på Madagaskar. Det ble tatt på en restaurant i Tana etter at jeg hadde hentet henne på flyplassen. Utrolig spesielt, kjekt og spennende å se henne igjen. Beklager dårlig bilde, men kelneren hadde ikke helt peiling! ;)

Elin er ankommet

2005-12-16T09:24:00.000+01:00

Nå er hun endelig her. Det føles godt, og det er blitt mye nytt for henne, men hun sier hun føler seg hjemme ;) Reisen gikk flott. Jeg hentet henne i Tana onsdag morgen, og vi reiste med taxi brousse utpå ettemiddagen og rakk akkurat de 10 siste minuttene av koraly NorMal´s siste korøvelse før jul. Tenkte bare jeg måtte meddele det med dere, så får det komme bilder etterhvert.

Sang i Kirken

2005-12-12T00:30:00.000+01:00

Igår var koret med å synge i en feiring for en prest i den lutherske kirken her i byen. Det var omkring 10 kor i forskjellig størrelse som opptrådte, og musikken var preget av gassisk salmesang. Ettersom vår eminente pianist, Toky, for tiden har spillt konsert med `Mbotah i Tulear ble det jeg som skulle spille piano. Ikke et meget kolkt valg om jeg må si det selv, og når utstyret i tillegg kun var et lite "leke-keyboard" koblet opp mot et digert lydannlegg kan dere jo gjette selv hvordan det gikk... Helt grusomt!

Folkene du ser på dette bildet er folk fra koret (og moren til Tsiky bak til venstre), mens vi satt og ventet i 4 timer for å synge 2 sanger!! Det tok sin tid for å si det sånn...

På dette siste bildet ser du koret stillt opp klar til å synge, og meg litt nervøs og nølende bak det lille keyboardet nede til høyre. (Beklager dårlig bilde!)

Sol og sommer

2005-12-11T11:04:00.000+01:00

Hadde bare så lyst å vise noen bilder fra en vanlig formiddag her på tunet... Gradestokken sniker sag langsomt opp mot 30 grader, og sola er gloheit og skarp. Soling er ikke særlig populært her, så folk holder seg for de meste innendørs. Men det er ingen som kan nekte meg å ta noen herlige avkoblingsminutter i sola. Skikkelig digg å ha sola steikende rett utenfor leiligheten. I tillegg kommer på onsdag endelig min flotte kjæreste, Elin. Da begynner livet å bli heidundranes bra. Jaja, kos dere videre i adventstiden. GOD JUL!

`Mboutah i studio

2005-12-10T09:56:00.000+01:00

Noen av kameratene mine har et band som spiller tradisjonell gassisk musikk blandet med moderne rytmer og instrumenter. Det er veldig spennende musikk, og jeg har fått være så priviligert å få være med å spille noen ganger. Denne uken har de kost seg i et lite studio under oppbygging her i Antsirabe. Cd`en er i første omgang kun for dem selv og deres nærmeste, men de håper etterhvert på å få spillt inn noe "skikkelig". Det er ikke tvil om at folka har talent, og mange mener det kun er snakk om tid og penger før de slår igjennom. Men det er ikke lett her på Madagaskar. I tillegg spøker det for bandet siden ett av medlemmene nå trolig må flytte langt sør. Denne helgen spiller de konsert i Tulear, og på nyåret skal de spille i Toamasina. 3.desember holdt de en 3 timer lang konsert som virkelig var et fyrverkeri. Foruten nesten 10 nye egenproduserte låter hadde de flere gjesteopptrinn fra både unge og gamle. Bl.a en professor på universitetet i byen som bablet på fransk over et fritt improvisert jazza rockekomp, og noen herlige reggearytmer fra den rastafaripregede "Laza". Herlige folk, det er de virkelig. Kjekt å bli kjent med dem.

NorMal Gospel

2005-12-06T08:06:00.000+01:00

Jaja, 26. november var det full fest her på tunet. (hvertfall for de som på en eller annen måte tilhører koret!). Koret som har øvelser her på tunet hver onsdag gjenomførte en herlig konsert for folk her på tunet. Etterpå ble det feiret på det gamle internatet. Dans, sang og maskita (gassiske grillspyd) stod på menyen. Alle var med å rydde i stand, så det ble jo litt sosialt det også. Torden og kraftig regnvær dirret i husveggene under konserten, men det hindret ikke oss i å synge. Ikke et eneste strømbrudd... fantastisk! Det ga heller bare en ekstra effekt til mange av de "rolige" sangene. På bildet kan du se noen av folka i koret, både fra forberedelsene tidlig på dagen, og fra kor-festen etter konserten. Koret har alt fra 40 til 70 medlemmer, og folk kommer og går. Kan jo være litt irriterende, men det er slik gasserne er, så det er bare å akseptere det, men kanskje prøve å foreslå for dem at det kan være greit å ha litt faste avtaler!? God jul alle sammen!

Oppdatering Oppdatering Oppdatering!

2005-12-06T07:53:00.000+01:00

Hei alle sammen! Må jeg på det dypeste beklage den lite aktive perioden på bloggen min. Hvis det skulle være til trøst har dataen min vært koblet opp en annen plass, der det ikke er internett. Men ingen unskyldning er god nok, så beklager!

Jeg har det ellers fint. Dagene tusler og går, og advent er her, som hjemme, et reelt faktum. Det er jo ei fint tid, og julesangene fyller skole, hjem og det som ellers måtte finnes her på tunet. Vi har hatt lystenning, familiegudstjeneste og hver kveld vises blåfjell for alle barna. Jaja, det er nå ikke akkurat den samme julestemninga som hjemme kan jeg tenke meg, men det er jo litt koselig også på ett vis. Det er jo ikke helt galt å traske rundt i shorts og t-skjorte i adventstiden?!

(bildet; meg som en "pamezavy", en gassisk heksemann, fra en litt spesiell bursdagsfeiring på internatet!)

Internatet 2005

2005-11-28T09:16:00.000+01:00

Her om dagen ble det årlige "internatbildet" knipset her på tunet. Alle ansatte og boende på internatet var samlet untatt den uheldige Kalle som var i Tana med brukket fot. Bildet står i skarp kontrast til de folksomme internatbildene fra noen tiår tilbake, men det er allikevel en herlig gjeng. De tre barna som bor på internatet er de som sitter i midten foran på bildet. (fra venstre; Mailene, Elise og Martha)

Hvis det er noen som har vært innom internatet her på antsirabe hadde det vært kjekt med en hilsen...

Camping på landsbygda

2005-11-16T09:58:00.000+01:00

På søndag hev vi oss på syklene og vendte nesen sørover, til Manandona. Jeg, og noen kompiser skulle komme oss litt bort og oppleve camping på landsbygda. Vi tok med oss telt, mat og gitar og var framme en time etter mørkets fremmbrudd, noe som resulterte i at det ble litt mer problematisk å sette opp teltene, men maten kom etterhvert over bålet, og det smakte herlig. Det stimlet til med barn, unge og voksne, og det ble etterhvert stort leirbål der vi styrte programmet og underholdningen. Et festlig lag med mye gassisk sang, alle var voldsomt forundret over meg, en hviting som kunne snakke gassisk og danse! Morgenen etter våknet jeg av små barneføtter som trampet rundt teltet, fnising og hvisking. Da jeg forsiktig steg ut av teltet så jeg rett inn i en folkemengde av gassiske barn som løp for livet for å komme seg på trygg avstand. Mine opptrinn kvelden før hadde visst gjort inntrykk på dem. Etter frokost dro jeg hjem igjen, til en ganske bitter og sjalu Kristin som så gjerne skulle vært med...

Dugnad for Volleyballbanen

2005-11-12T09:37:00.000+01:00

En meget populær aktivitet hver helg her på tunet er volleyball. Flere gassiske ungdommer dropper inn porten for å spille, og etter flere år med hardtreningen er mange av dem virkelige gode, tross sin lave kroppsbygning. Det har allikevel ikke bare vært fryd å gammen å spille på banen her på tunet for sanden er aldri blitt pleiet, den er hard som betong. Dette måtte vi gjøre noe med, og igår var det duket for dugnad. Hele banen skulle graves opp (hakkes opp!), og ny sand skulle påføres. Det var tungt arbeid, og jeg måtte ofre gitarhendene mine for dette "mannsarbeidet". Det resulterte i 13 blemmer på hendene... jaja, hva gjør man vel ikke for felleskapet. Det var mange som stillte opp til dugnad, og etterpå var det boller og kaker og noen herlige prøverunder på den nye banen!

Voantsinapy 10 år

2005-11-07T10:19:00.000+01:00

Noen kilometer nord for bykjernen ligger en privat skole som heter Voantsinapy. Karianne Skjæveland har siden september jobbet som engelsklærer på denne skolen. Hun var her da den startet og er i år tilbake for å gjøre en innsats. I år er det 10 år siden oppstarten av skolen, og det ble i den annledning laget en stor feiring av skolen. Stolte og krye fikk lærere og ledere vise seg fram, og elevene fikk vise mange spennende innslag. (for det meste dans!). På kvelden var det middag for "spesielt inviterte" med tradisjonell gassisk musikk. Det var alt i alt en flott markering, og alle som bidro til festen var stuptrøtte etter 2 døgn med sammenhengende jobbing. Feire er noe de virkelig kan her på madagaskar! Misaotra anareo!

Grillparty!

2005-11-07T10:10:00.000+01:00

Det mangler ikke på sosiale sammenkomster på tunet. I helgen hadde skolen et "grillparty" i hagen til Kalle og Ellen. Med grillspyd, poteter i allslags former, ris, salat og brus, ble det et festlig lag. Kalle er som vanlig selvutnevnt grillmester, og stod trofast over de glødende kullene og serverte velsmakende grillspyd. Det går nemlig mot sommer her nede, og dagene er vegybt å bli ganske varme. Den steikende solen gjør en og enhver både rød og solbrent. Med grillpartyet ble tankene ført tilbake til de mange sommer grillkveldene hjemme i Norge. Godt å kunne ha mange av de samme godene her på solskinnsøya i det indiske hav ;)... Takk, Ellen og Kalle, for en flott aften!

Ile Sainte Marie

2005-10-30T11:20:00.000+01:00

En uke på den fantastiske sydhavsøya, Nosy Boraha (Ile Sante Marie). Meg, Kristin, Karianne og Lova tilbrakte fem dager med bading, snorkling, motorsykkelkjøring, jungelvandring, og soling på denne øya. Det har vært høstferie, og ferien var virkelig verdt hver eneste krone. (selv om dette er en ganske utpreget turistøy, med hakket høyere priser enn resten av landet). Det var en temmelig ukomfortabel tur med taxi brousse og båt, men alt gikk oppover da vi kom fram. Dette er virkelig den mest tropiske og flotteste plassen jeg har vært til nå, og den abefales til alle! Desverre hadde jeg en litt ekkel velt på en litt stor motorsykkel, men det gikk heldigvis bra!! Håper å lære meg motorsykkel skikkelig etterhvert... For motorsykkel er virkelig kjekt!
Bildene er kun for å mobbe dere der hjemme i det kalde nord =:)

Leirskole Mahajanga

2005-10-30T10:34:00.000+01:00

Den årlige leirskoleuka med (nesten) hele misjonærflokken gikk i år nordvestover til den spennende havnebyen Mahajanga. Der bor misjonærene Skjold og Bakke. Det ble noen spennende dager med masse spennende opplevelser for store og små. Første dag reiste vi med båt og bil til en landsby hvor vi sov i stråhytte på sandgulv. Om kvelden fikk jeg, kristin og karianne opplevd kulturlivet i en landsby langt utenfor byen. Det var sang, musikk og dans med intens innlevelse. I mahajanga drives et projekt som kalles, "shalom", og i prosjektet er det bl. a bygget en stor seilbåt. Det var denne vi brukte frem og tlbake fra landsbyen. Det ble bading, shopping, sjørøver-fest og biologiekskursjon hvor vi fikk se et dinosaurskjelett, og vi var alle derfor passe slitne da uka var over. Men det var ikke rom for hvile for uken etter var det klart for mer reising ettersom det da var høstferie! En stor takk til den gjestfrie familien Skjold som gjorde dette til en minnerik leirskole. (til dere som ikke var med; det er ganske umulig og gjengi alt med bilder og tekst. Men litt smakebiter kan jeg jo servere!)

Tennisturneringen

2005-10-13T20:22:00.000+02:00

Det arrangeres hvert år (hvertfall såvidt jeg vet) en tennisturnering på tunet for alle misjonærer, lærere, barn og de som måtte ha lyst. Med glohet dagtemperatur ble det ikke lett å være ute på banen. Jeg, nybegynner som jeg er, klarte utrolig nok å nå semi-finalen der jeg måtte gi tapt for vinneren av turneringen, Øystein. Det ble mange spennende kamper, og stemningen var god blant de tilskuerne som møtte opp. Av i alt 15-16 deltakere ble det, etter innledende gruppespill, og påfølgende kvart- og semifinaler, en finalekamp mellom Anders Rønningen og Øystein Gabrielsen (som tilslutt gikk av med seieren). Hele turneringen ble avsluttet med en fest-kveld med prisutdeling til alle deltakerne pizza, brus og film. Et fortreffelig arrangement. Takk til alle dere som deltok, og takk til Ellen (og Kalle) for arrangementet!

(meg, fra den skjebnesvangre semifinalen der jeg tapte 6-2 etter 20 min spill.)

Blogging på Tunet

2005-10-10T08:26:00.000+02:00

Det har den siste tiden blitt voldsomt populært med blogging her på tunet, og det er jo helt supert! Derfor vil jeg gjerne henvise deres oppmerksomhet til disse andre bloggerne, slik at dere kanskje kan få et litt mer nyansert og bredt bilde av livet her på madagaskar. Følgende blogger har jeg registrert aktive;

Kristin Stålesen

Ellen og Karl Martin Hansen

Turid og Rado Rabenorolahy

Evy og Reimar Brun

Vaktbikkjer

2005-10-10T08:13:00.000+02:00

Noen uker før jeg ankom Antsirabe poppet det ut seks nydelige hundevalper fra en hundemor her på tunet. Av de seks er nå tre tilbake, og de springer rundt på tunet stadig på jakt etter mat. Her er de utenfor døren, helt ville etter å få litt mat...

De har i den siste tiden også lært å bjeffe, noe som til tider kan tære på nattesøvnen, men de viser seg å være utmerkede vaktbikkjer. Ingen får komme inn på tunet uten å bli inspisert av disse tre vaktene. (på bildet fra venstre; "blackie", "hvitpote" og "loppa")

Hårklippen

2005-10-10T08:08:00.000+02:00

Ta dette;

Trekk fra dette;

Da får du dette;

En dag i Tana

2005-10-07T20:43:00.000+02:00

Nå er jeg kommet hjem igjen etter en kjapp visitt i Tana. Karianne som har litt problemer med visum hadde endel saker å ordne, og jeg kunne benytte sjansen til å få med meg en konsert med mine gassiske venner på den årlige "madajazzcar"-festivalen. Det ble en flott tur og en flott konsert. Vi reiste med taxi-brousse torsdag morgen kl. 7, meg, Karianne og Odille. Vi sang gassiske, norske og engelske lovsanger hele turen, (til frustrasjon og glede for de 12 andre passasjernene i mini-bussen!) og ankom Tana litt over 10, spiste deilige hamburgere, dro til frisøren... ja, forresten, jeg har klippt meg, *jiiks*! Dro en tur opp på rovaen, og fikk se Tana i herlig aftensol. Vi fikk også vært innom studentbyen i Tana, like ovenfor universitet i byen. Spennende å se hvordan en studenttilværelse kan være her på madagaskar. Det var ikke mye å skryte av... På kvelden gikk vi ut på konsert med våre gassiske venner. Jeg ble meget imponert, både over deres opptreden, men også konsertlokalet, som var en stor flott konsertsal med høy standard. Inngangsbilett-prisen ble bestemt utifra nasjonalitet og dermed hvor mye penger en hadde. Vi norske måtte betale desidert høyeste pris. 8 ganger mer enn en vanlig gasser. Vanskelig å komme forbi at jeg syns det var ganske rasistisk, men men... ikke noe å syte over, det ble en flott konsertaften. Idag kjørte jeg tilbake til Antsirabe med de 6 nyankomne Hald-studentene. Og kom tilbake til et helt tun stillt opp som velkomstkomite...

(Tana er en fin by!)

Skumring i Antsirabe

2005-10-04T21:06:00.000+02:00

Tenkte det var på tide å dele ett av de fantastiske naturbildene man kan få her på madgaskar. Utsikten vestover fra tunet er bare fenomenal, og der kan det komme noen fantastiske solnedganger, her om dagen tok jeg dette bildet. Få minutter før det pøste ned...

Balsam mot Aids

2005-10-04T20:32:00.000+02:00

Her om dagen var jeg med Odille, og foreningen hun jobber i, på en markering mot aids på an skole i byen her. Jeg spillte gitar og sang. Det var utlodning, og jeg måtte selvfølgelig delta. Av en eller annen grunn ble jeg med i trekningen om den store "grand prize" som var en splitter ny sykkel. Hadde egentlig ikke så mye lyst på sykkelen, heller ikke de andre premiene for den saks skyld som var skolesaker, penner, papir og denslags. Barna slo opp øynene og det kunne høres ærlige "wooooow" da prisene ble presentert. Med mine ganske dårlige gassisk-kunnsaper og deres elendige engelsk-kunnskaper ble vi enige om at vinnerplassen skulle loddes ut videre til en annen heldig liten gutt. Det ble en morsom stund framme på scenen. De som ble trukket til finalen skulle gjennom en kunnskapstest om Aids, så det var vel egentlig like greit jeg ikke ble med videre... Sang ble det ihvertfall, og masse oppmerksomhet. Som eneste hvite ble jeg et naturlig midtpunkt for alles oppmerksomhet, selv av scenen. Ganske så slitsomt i lengden...

Gunnleif the Gekko

2005-10-04T20:22:00.000+02:00

Idag, fanget jeg meg mitt første kjæledyr. Det er en liten firfisle, ved navn Gunnleif. Den er rundt omkring 6 cm lang fra nesetipp til halespiss. For tiden har den problemer med å bli vant til meg, ettersom jeg er minst 100 ganger større. Har laget et flott lite hjem til den lille rakkeren, av en utspist frokostblandingskartong. Dagen idag har for det meste gått med til være-stille-ikke-la-sindre-se-deg-leker, så det ble litt vanskelig å få et bra bilde.

Familiegudstjeneste

2005-10-02T14:18:00.000+02:00

Idag er det søndag, og årets første, norske familiegudstjeneste på tunet har gått av stabalen. Det ble en flott gudstjeneste hvor konfirmantene hadde planlagt og forberedt nesten hele gudstjenesten. Jeg stillte som vanlig opp på gitar, sammen med flere av ungdommene. Det ble flott sang, og et gripende vitnesbyrd om blindearbeidet på madagaskar av en av misjonærene, Reidun Kleveland. Kollekten samlet inn over 1 000 000 til blindearbeidet, så dere der hjemme i Norge har virkelig noe å leve opp til...

Sangfugler på madagaskar

2005-10-01T17:25:00.000+02:00

Javell folkens, nå er jeg forlengst kommet tilbake fra en fantastisk uke i Tulear. Livet her på Antsirabe går sin vante gang, men våren er i særlig ankomst for tiden. Stadig nye spirer og blomster popper fram på trær og busker. Temperaturen er også stadig stigende, og det er herlig. Igår kom også første skikkelig regnskyll og det er et ekte vårtegn her nede. Det har nemlig ikke regnet på flere måneder... Her om dagen var jeg, Kritsin og ei vennine (Odille) ute og sang. Etterhvert stimlet det til masse barn, fra hele nabolaget. Det ble etterhvert gatekonsert til stor glede for de mange barna. Igår, var jeg og Kristin på et barnehjem kallt, Akanisoa, som ligger her i Antsirabe og som er drevet av FLM (den gassiske kirken). En herlig opplevelse, med nydelige lekelystne barn, og med smil og latter hele tiden. Kristin har allerede vært der et par ganger og er godt kjent blant barna og personalet. Med en gang vi kom inn porten ble vi hjertelig motatt av alle barna. På sang-reportoaret hadde de små barna bl. a "Laudate", "makten og æren" og "I will sing Halleluja", hehe... Ikke akkurat de sangene man først tenker på når det gjelder 8-9 år gamle barn. Men det var utrolig kjekt, og igår utvidet vi reportoaret med "Hamba Nahti", "Et rocketroll" og "Gud er god". Besøket kan du lese mer om på Kristiiins eminente blogg.

(Her er noen av publikummerne hos Odille.)

Snorkling på revene ved Anakao

2005-09-25T09:06:00.000+02:00

Torsdag morgen reiste jeg og Øystein på "guttetur" bort fra leksearbeid til en liten landsby kallt Anakao. Vi reiste med en liten motorbåt langs revene sørover fra Tulear i 1 1/2 time, og kom til en flott strand med flere flotte "bungalow-hotell". Noen kilometer ut fra stranden lå revene, med krystallklart vann rundt den ganske store øde øyen "Nosy Ve". Vi leide tur ut til revene i landsbyen, og to unge gassere seilte oss ut i en tradisjonsrik farkost langs madagaskars kyst, Lakana. En stor uthult trestokk danner en slags kano, og på den ene siden er en mindre trestokk som uterigger for å stabilisere båten. Med hjemmelaget stort tøy-seil føk vi ut til revene med rekordfart. Utrolig kjekt. Der kunne vi hoppe i sjøen og snorkle blant fantastisk dyreliv. Så masse spennende fisker, planter og skjell. Da vi var kalde og trette svømte vi inn til Nosy Ve, hvor gasserne allerede hadde laget i stand et lite bål og disket opp en herlig fiskemiddag. Langs stranden lå uttalige mengder med flotte skjell, og konkylier i alle fasonger og størrelser lå på rekke og rad. Det var kjekt å plukke med seg, så mye du orket å bære av, fargerike flotte skjell. Utpå ettermiddagen seilte vi inn igjen mens sola stille men nydelig sank ned i sjøen bak oss. Natten i bunglowen var allikevel noe for seg selv. Vi følte vi sov i et insektsrede, med store kakkerlakker krypende oppover veggene, og insektslyder som var så inntense og fæle at det var nesten umulig å sove. Og med to rød-svidde, solbrente rygger, var det heller ikke behagleig å ligge i det hele tatt. Litt søvn ble det nå allikevel. Neste morgen stod vi opp samtidig med sola, og ordnet oss en litt mer krevende retur-transport. Med to taxi-brousser og en liten motorbåttur. Returen tok med all ventingen omkring 3 timer ;).

Tulear

2005-09-20T11:09:00.000+02:00

Da var vi endelig framme i Tulear, på madagaskars tørre sør-kyst. Her er utrolig varmt og godt, sol hver dag, og nydelige strender. Det var en lang, men flott kjøretur fra Ihosy over lange ørkenlignende "stepper", og gjennom de utrolige Isalo-fjellene ned hit til Tulear. På veien kjørte vi forbi flere "safir-landsbyer", hvor dealere med tungt bevæpnede soldater driver lugubre safir-salgsteder. Det er også et gigantisk casino midt uti ødemarken. Her i Tulear er det litt mer trygt, en by tydelig preget av både franske, italienske, indiske og pakistanske turister. Med masse suvenir-butikker, italienske restauranter, flere moskeer og mange pousse-pousser. Vi (jeg og familien Gabrielsen) nyter livet her nede, og ifølge dem er temperaturen nå betydelig svalere og mer behagelig enn glohete desember. Vi er allikevel ikke her for ferie, men skole.
Det er noe som heter "hjemmeskole". Dvs at vi er her og har skole sammen med de to eldste jentene til de misjonærene som bor og jobber her nede i Tulear. Hver dag starter med morgensamling, deretter jobber vi med skole, og ettermiddagene går med til "ekskursjon" til stranden ;)... Idag testet vi matte-kunnskapene på skjell-torget. Pruting er ikke så lett når det går i to forskjellige språk og to forskjellige pengeverdier, men barna er utrolig flinke!!

På vei til Tulear...

2005-09-17T19:23:00.000+02:00

Da er minibussen pakket, og vi er på vei mot Tulear. En flott, varm og støvfull kystby på sør-vest kysten. Neste uke blir det "hjemmeskole" hos en misjonærfamilie som bor og jobber i Tulear. Jeg reiser sammen med en lærerfamilie, med barn, fra Tunet. Vi bruker to dager på reisen, så første natt blir tilbringt i Ihosy, som ligger mellom Fianarantsoa og Tulear. Vi startet idag tidlig og etter vel 9 timer på veien, var det godt å komme fram til flott kveldsmat hos misjonærene her i Ihosy. Det er svingete veier, men voldsomt flott natur. Fra det flate høylandet beveger vi oss nå ned i det såkalte "bara-bara-land", som er et tørt landskap med massive fjellformasjoner. Spennende og utrolig flott. Veien videre til Tulear imorgen blir flott. Da skal vi kjøre forbi de kjente Isalo-fjellene... Alt vel så langt på reisen, og sjølufta kommer stadig nærmere, endelig skal jeg få se kysten av madagaskar!! Bildene er fra bilturen idag. Det er vanskelig å få inn utsikten og opplevelsen av fjellene på slike små bilder, men dere skal vite at det var utrolig flott.

"Lonely Planet" om Antsirabe

2005-09-15T07:54:00.000+02:00

Jeg kjøpte med meg en lonely planet reiseguide fra Norge, og den er kjempegrei å ha. For tiden morer jeg meg med å lese om de steder jeg etterhvert begynner å få litt kjennskap til. Boken har et relativt greit blikkfang av byen Antsirabe (her hvor jeg bor). Likte hvertfall veldig godt siste setning av innledningsavsnittet; "...And the norwegians are still here..."! Det stemmer nok ikke at det er oss nordmenn som driver sykehuset i byen her, men pengestøtte er jeg sikker på at det finnes. Nordmenn (og da spesielt NMS) driver (/hjelper!) allikevel mange andre institusjoner rundt omkring Antsirabe. Men det er en stor by, og mange mennesker!!

Holy

2005-09-13T07:38:00.000+02:00

Det er vel kjent for de fleste nå at jeg lever i den luksus av å ha egen hushjelp. (riktig nok i 50% stilling = 3 dager i uken). Her er ett bilde av henne på kjøkkenet. Hun heter Holy, og er ei utrolig kjekk dame som bare smiler og ler. Det er en utrolig god befrielse å måtte slippe husarbeidet, ikke det at jeg er så særlig vant til det fra før uansett, men jeg føler jeg trenger hvertfall ett år til før jeg må gjøre slikt selv... hehe! Det er ikke tvil om hvem som har vært her lengst, og hun har jobbet her på tunet for norske i flere tiår, så det er vel nesten jeg som er på besøk hos henne?! Holy er ihvertfall et av de mange herlige lysglimt i hverdagen, og hun er en god kokke. Det er bare å komme ned på besøk, og prøve hennes kokkekunster. (ps, helst si ifra på forhånd!)

Containeren fra Norge

2005-09-12T08:02:00.000+02:00

Det var stor jubel i leiren, fredag da den etterlengtede containeren med diverse saker og ting fra Norge rullet opp på tunet. Proppet med alt fra møbler, datautstyr, klær, musikkinstrumenter, isolasjonsmateriale til digre pappkasser med "Gud vet hva" inni. Containeren har virkelig latt vente på seg, ettersom det er minst 3 måneder siden den forlot Norge!! Nå er ihvertfall gitar nr.2 vel i hus, og masse notebøker og permer er til vår alles fornøyelse. Best var det nok allikevel for stakkars Turid og Rado, som i over en mnd har ventet på klær, stellebord, data og alt annet de trenger til huset... tålmodigheten holdt på å briste, men nå er hele ventetiden over!

oppdatering på bloggen

2005-09-12T07:58:00.000+02:00

Etter en helg nærmest uten internettforbindelse har det blitt en liten tørkeperiode for bloggen, men jeg kommer for fullt tilbake. Håper tørken ikke har skapt for mye problemer der hjemme. Til en opplysning kan jeg jo si at neste uke, blir jeg borte en hel uke i Tulear, og da tviler jeg det blir noe blogging...

Markering på "Avenyen"

2005-09-08T13:44:00.000+02:00

Idag er det stort opplegg i den store og flotte parade-gaten i byen her. "avenyen" som vi kaller den blir ofte brukt til ulike anledninger, opptog, markeringer, konserter osv... Dagens arrangement har et eller annet med idrett å gjøre, men jeg har problemer med å forstå helt hva. Det er allikevel store greier, og selveste presidenten av madagaskar kommer, med flere andre viktige ledere. Han er ikke kommet enda, i den skrivende stund ;), men kanskje kan jeg legge ut bilde av ham senere. Tromme greiene du ser på første bildet er fra et perkusjons/rytme opptrinn med noen av mine gassiske venner. Det var veldig bra! Masse folk stimlet til, det ble allikevel litt vanskelig å skjule seg i mengden, for det var ikke menge hvite =:)

Dyr på tunet...

2005-09-07T11:40:00.000+02:00

Det er en del dyr på tunet her i Antsirabe. Foruten en meget stor andel hunder, lever to gamle skillpadder under tørkestativet. Bak huset mitt springer noen høner, en hane og flere mindre kyllinger. Jeg har også begynt å oppdage ganske mange store kakkerlakker i leiligheten min (men de hører vel egentlig til insektsfamilien, selv om størrelsen vel kan kvalifisere til dyr!). De mest elskede er uten tvil hundevalpene, og de er yndet kosepute for en og enhver her på tunet. (bare synd det stimler med lopper på dem ;). Jaja, legger med et kjekt bilde av en av hundevalpene...

Ny bloggeside!

2005-09-06T08:56:00.000+02:00

Hei alle sammen! Da vil jeg bare opplyse om min helt splitter nye blogg som jeg har kallt sindres verden. Det blir forhåpentligvis en slags utfyllende blogg, hvor jeg ikke vil legge så mye vekt på konkrete handlinger og opplevelser, men mer på tanker og andre ting som opptar tiden min. Jaja, værsågod kom inn og se.

Shopping på Madagaskar

2005-09-05T08:19:00.000+02:00

Som en av misjonærene her nede, Jacob, så fint sa; "Du finne alle utgaver av ting på madagaskar, fra de minste te de stysste". Alle sider av samfunnet er bygd opp slik. Innen transport finner du alt fra digre flotte trailere, til små hjemmelagde tretraller. Og i matverdenen lever noen av å spise på spinndyre, ekslusive restauranter mens andre spiser ett måltid ris til dagen. Også innenfor handling er det store prisforskjeller og utvalg. På markedet i de falleferdige skurene får du fersk, rå og billig mat, mens i byene har du også moderne fargesprakende supermarkeder, med "kjøpelyst-musikk", "foto-forbud", "og stive vakter. Dette gjør at kontrastene i dette landet blir enorme. For alle utgavene vaser sammen i et sammensurium, et nærmest kaos, en fruktsalat... Allikevel er det godt å ha begge deler, for det er mest sjarm å handle i skurene, men mest trygt å handle på supermarkedet. Her er ihvertfall noen bilder fra ulike utsalgssteder...

Farlig trafikk!

2005-09-04T13:21:00.000+02:00

Det er ikke til å komme utenom at veier og trafikkregler ikke er så godt utbygd her nede enda. Men forstår jeg de som har vært her en stund riktig, så har det forbedret seg veldig de siste årene. Det er jo positivt. Allikevel er det langt fra norsk standard her nede. Farten bestemmes for det meste av føreren, og vikeplikten avgjøres på størrelse og fart. På vei fra Tana tilbake hit til Antsirabe kjørte vi forbi denne lastebilen som hadde vært så uheldige å feilberegne... slik kan det gå!

Innføringskurs i Antananarivo

2005-09-04T12:05:00.000+02:00

Så var jeg hjemme igjen fra en liten helg på Isoraka (Nms sitt hovedkvarter) i hovedstaden Antananarivo (Tana). Der var det innføring i alt fra gassisk kultur til gassisk historie. Vi som reiste var; meg, Kristiiin, og to nye misjonærpar; Turid og Rado, og Per Ivar og Lillian. Vi ble bedre kjent med representanten Bjørn Eddy og konen Torbjørg. Det ble noen flotte dager, selv om været ikke var mye å skryte av... Tana er en veldig spesiell og stor by. Foruten å være hovedstaden er den også den største byen på madagaskar. Den er meget innholdsrik og jeg har bare fått sett og oppleve en bitte bitte liten brøkdel av byen. Vi fikk allikevel sett "rovaen" som er et gammelt keisersted på et stort byfjell. fantastisk utsikt, og masse spennende historie! Et annet høydepunkt var møtet med toppledelsen i F.L.M. Vi fikk møte de to mektigste; Generalsekretæren og Presidenten, og det ble et spesielt og minnerikt møte. Det var flott å få deres velsignelse og takk for vårt arbeid, men det beste var å se å få inntrykk av at det var stødige og kunnskapsrike ledere.
(fra rovaen... med den flotte utsikten!)

Speidertroppen 1. Antsirabe

2005-08-30T11:45:00.000+02:00

Ja, da var speideren igang. Allerede har vi rukket å ha to samlinger, og alt går strålende. Første oppgave for troppen er å lage et speidersted på tunet ved hjelp av steiner og store bambusstokker vi hugger i de store bambusskogene rett utenfor området. Igår var alle i arbeid med å hugge bambus og kviste dem. Med disse flotte materialene ser det nesten ut som vi må lage en egen speider-lavvo av de største bambustrærne! Det morsomme med speideren her er at det har vært speidertropp her på tunet mange år tidligere, og vi har funnet bilder (svart-hvitt) av store speidertropper med norske barn her på madagaskar. Så har vi funnet flagg, skjerf, merker, speiderbøker og mye mer i et skap oppe på loftet på gamle-internatet. Det ser ut til å bli en flott tropp og barna er kjempeengasjert. Gleder meg til neste samling!

Edderkopp!

2005-08-29T08:09:00.000+02:00

Dyrelivet her på madagaskar er ganske anderledes enn i Norge, også insektsverdenen. Denne flotte edderkoppen er det veldig mange av her nede. Utenfor vinduene mine er det minst 5 stykker. De er veldig "greie", og er ikke giftige. Flinke er de ihvertfall til å holde myggen borte. Myggen som forsåvidt er mye mer dødbringende enn disse åttebeinte krypene. Denne lekkerbisken som vi ser på bildet skal visst også være mulig å spise. (spør einar!) Flott dekorasjon på frokostbordet ihvertfall =:)

Kor NorMal starter opp

2005-08-25T12:35:00.000+02:00

Igår kveld var det duket for en ny start med kor NorMal; Vennskaps koret med norske og gassiske ungdommer. Flere møtte opp og det var kjekt å møte nye fjes. Mange kjente fjes var det også. Vi danset "Lasse går i ringen" og sang "Give Praise to Jesus". Sopro, en av guttene i koret har fått navnet sitt etter "Lasse går i ringen", som blant gasserne bare blir kallt; "sopro minerer vi"! Vi fikk også se en film om korets foregående år, bl.a en flott konsert på et komunehus her i byen. Gleder meg masse til å komme skikkelig igang med koret. Det er noen gassere som styrer og dirigerer koret, men jeg håper nok på å få komme med litt medvirkning etterhvert. Er stolt av at jeg allerede på først øvelse fikk lære dem "Fever"! Kommer nok flere poster om koret etterhvert. Enn så lenge...

Språkstudier!

2005-08-23T10:31:00.000+02:00

Madagaskar er en tideligere fransk koloni, og fransk influerer fortsatt mye her i landet. Men blant befolkningen (, altså mannen i gata) er det gassisk som teller. Meg og kristin kan ikke et kløyva ord fransk, så da er det like greit å hoppe rett uti gassisken. To timer i uka har vi gassisk-timer med en egen gassisk-lærer. Edouard er en smilende og tålmodig lærer, og holder på å fullføre en bok om verbene i det gassiske språket. (Verbene her er ganske innvikla!!!) Det mest fascinerende med språket er at nesten alle verb starter med "ma", og at utrolig mange ord er bygd opp rundt stavelsene "ma", "na", "ka" og "tra". Det er allikevel ikke et enkelt språk. Men meg og kristin står på med friskt mot. Og vi håper å kunne lære oss språket, sånn noenlunde, i løpet av året.

Utflukt med skolen

2005-08-20T15:36:00.000+02:00

Idag har vi reist på utflukt med de som er friske på skolen. (det er litt sykdom ute og går så flere er ganske groggi). Vi reiste sørover ut av byen og til en landsby. Etter en liten gåtur kom vi frem til en flott og iskald foss. Det var flere som våget seg uti det kalde vannet. Rundt oss samlet det seg masse barn som fulgte ivrig med på alt vi gjorde, bl.a de du ser på bildet. Firhjulstrekkerne (De hvite store misjonærbilene) som vi kjørte med var gode å ha, da veien et lite stykke var skikkelig dårlig. Men jeg regner nok med at vi får oppleve værre senere. (*jiiks*). Det var en flott tur, og idag har været virkelig slått til. God, stor og varm sol. Herlig! Nå begynner det visst virkelig å gå mot vår her nede. Barna på bildet nr.2 er de barna som hadde helse til å være med.
Denne helgen blir det nok mest å slappe av for min del, jeg har desverre klart å dra på meg litt snotte/hals/hode greier. Men håper på snart å være frisk å rask igjen...

Skolestart på Madagaskar

2005-08-19T13:51:00.000+02:00

Onsdag startet skolen her i Antsirabe. Det var flott markering, med kaker, flagg, sang og dans. Nesten alle elevene er nå samlet her på tunet. Her begynner skolen kl.0730 hver dag, og slutter kl.1300. Denne første uken er litt spesiell fordi skolen har fått i oppdrag å skrive historien til en barnemusikal for NMS. Prosjektarbeid med alle trinnene fra 1. - 10. gir gode resultater. Her er skoleflokken som møtte opp onsdag:

Sykkeltur til et byfjell!

2005-08-18T15:23:00.000+02:00

Det beste jeg gjør hvis jeg vil koble av her nede, er å ta meg en sykkeltur. Det er en utrolig flott måte å se byen, folkene og landet på. Her om dagen syklet jeg opp på et lite byfjell rett utenfor byen. Det heter Vohitra og strekker seg et par hundre meter over byen. Alle smiler og vinker til deg, og det er skikkelig koselig. Med litt god musikk på ipoden var turen en suksess! Jeg hadde litt problemer med å finne oppgangen til toppen, så det ble litt omveier, men det er jo ingen problem ettersom du bare får se mer av landsbygda og treffe flere gassere. På toppen står en stor antenne, og her bor også de som har asnvar for å drive antenne-stasjonen. Flott belligenhet må jeg si! Ned igjen fant jeg noen skogsstier, så det ble virkelig terrengsykling ned igjen. Kult! Det er ikke blitt så mange sykkelturer enda, men jeg håper på å snart få tatt meg en litt mer skikkelig en, med overnatting og full pakke. De gassiske vennene har sykler, så da er det bare å sette igang. Har allerede nevnt det for dem. Gleder meg til det.
Her er utsikten mot mitt neste turmål; Lac Tritriva, en vulkaninnsjø. Den ligger bak fjellene i bakgrunnen. Veien mot Morondava går forbi innsjøen du ser på bildet og videre vestover mot havet.

Gassisk musikk!

2005-08-17T15:12:00.000+02:00

Rett utenfor tunet er det en liten pub/ restaurant som heter "Arche". Den blir av gasserne kallt et "vazah"-sted, og det kommer av at det nærmest bare er hvite som spiser der. 1-2 ganger i uka spiller mine gassiske venner/bekjente her. De rigger opp annlegg og instrumenter og spiller en hel kveld. Fantastisk liv, og fantastisk god musikk. De er veldig dyktige, så å henge på Arche en hel kveld når de spiller, er ingen problem. Gutta er i alderen 19+, og flere av dem har droppet videregående for å satse på musikken. De lever av musikken og gjør tydeligvis ikke stort annet enn å øve og spille konserter. Igår kveld braket det løs igjen på Arche, og meg og Kristin stillte som vanlig opp. Kvelden tok helt av. En bøling med italienere kom litt utpå kvelden, og var skikkelig i siget. Bordene ble ryddet til siden, og dansen utviklet seg til det mest hårreisende fyrverkeri. utenfor stimlet gasserne rundt vindu og døråpning. De kikket og kikket, smilte, lo og pekte. Det var i den stund at meg og Kristin ikke akkurat følte oss helt stolte av å være hvite europeere! Men kvelden var lang, og etterhvert som sangene ble raskere og raskere, og dansen villerer og villere, beveget noen seg ut på gaten, og tilslutt var gaten full av folk som danset og sang. Hehe, helt utrolig! Det var jo på en måte godt å se at det ikke bare er gasserne som er sprøe. For gasserne er utrolig livlige. Blant vennegjengen er det mye sang, musikk og dansing. Utrolig kjekt, og veldig forskjellig fra hjemme i Norge. Senere på kvelden ble jeg med å spille, og vi jammet på både "Autumn leaves" med afrikanske rytmer, og hiten "Summertime". Det var debut for den nye gitaren min, og det kan nok kalles suksess. Ser fram til å spille med dem igjen, og de har sikkert spurt meg ti ganger allerede om å være med på øvelse og lage litt musikk sammen. Dette blir spennende. Synd det ikke følger lyd med bildene... (Beklager dårlige bilder, dårlig lys!)

En tur på markedet

2005-08-14T11:01:00.000+02:00

Igår var meg og kristin en tur på markedet. Utrolig spennende. Masse folk, masse utvalg og utrolig masse lukter. Leilighetene våre er ganske tomme og kjedelige derfor var målet for utflukten noe å ha i lieligheten. Vi klarte tilslutt å ende opp med tre lambaer, en "pousse-figur", og en veggklokke. Ganske fornøyd med det! Selv om alt kan virke billig, er prisene vi får som regel "wazah-pris" (utlendingspris), litt dyrere. Det er helt normalt og lure turister for noen ekstra penger. Har allerede blingsa skikkelig på endel varer. morsomt det! Det er allikevel veldig billig mye av det. Trøster meg med at de sikkert trenger pengene, og forskjellen er ikke så markbar for meg. Men jeg har alikevel klart å prute litt. Det krever litt tallkunnskaper på gassisk og fransk (noe som er helt nytt for meg), og i tillegg er det to myntenheter, som forveksles om hverandre. Mitt beste kjøp hittil er denne pousse pousse figuren. (En pousse pousse er en slags taxi i byen her. En vogn trekkes av en mann) De startet på 5000 yariyari (= ca. 20kr), jeg sa 1000. Fikk den tilslutt for 2000, som er rundt 7kr. Men rekorden skal ikke bli stående lenge...

Der hvor jeg bor...

2005-08-14T10:43:00.000+02:00

Det er vel noen som lurer på hvordan jeg bor. Derfor legger jeg her ut et bilde av huset jeg bor i. Jeg bor i det til venstre! (Kristin i det til høyre) Skikkelig koselig, og altfor stort. Kan føle deg litt ensom med to soverom, bad, do, kjøkken og stor stue. Det er skikkelig tøft å sitte i leiligheten på kveldene, etter å ha gått forbi drøssevis av uteliggere på vei hjem. Og i disse dager er det skikkelig kaldt på kveldene. Den enorme foskjellen mellom fattig og rik tærer på. Men noen lysglimt møter jeg på, og noen får enten litt mat eller litt penger. Selv om det ikke er lett å hjelpe alle. Huset mitt og tunet generelt er allikevel en god base, hvor det er godt å samle krefter.

Endelig fremme...

2005-08-12T14:54:00.000+02:00

Det var godt å endelig komme fram. Mye spennende å se på veien fra hovedstaden. Folk stopper opp, vinker smiler, peker og ler. Veldig spesielt å være her, men jeg tror jeg kan trives her. Alle folka på tunet er så koselige, og gasserne jeg har møtt så langt er utrolig hyggelige, åpne og smilende. Foruten gassisk timer består dagen av leking, spising, handling, sightseeing og selvfølgelig; TENNIS! hadde vår første tennistime igår, på skolens/tunets egne tennisbane. Med egen tennistrener og ballhenter! Tror det er første gang jeg prøver meg på noe slikt, men det viser seg å være skikkelig kult. Begynner å få dreisen på det nå. Hadde nemlig en time idag også ;) (Se den herlige kroppsbeherskelsen!)

Her er Kristin i aksjon,

(hun er ikke så dårlig hun heller... hehe)

Stavanger - Antsirabe

2005-08-12T14:36:00.000+02:00

Lørdag 6.august reiste jeg fra Sola flyplass. I insjekkingen hadde jeg et papir fra nms som sa at de skulle ordne visum der nede når jeg kom fram. Brevet var på fransk og var underskrevet av nms sin representant her på madagaskar. Men insjekkeren ville ikke godkjenne brevet, og mente reglene var klare på at de ikke kunne sende passasjerer som verken hadde gyldig visum eller returbillett. jeg hadde selvfølgelig ingen av de andre delene. Innsjekkeren så stygt på meg, og ristet på hodet. "tviler på at dette går!" En halvtime før flyet skulle ta av fikk jeg tilslutt reise. det ble en trist avskjed med familie, og flyet fra Stavanger til Amsterdam ble tårefyllt, til stor fortvilelse for en hel tropp med engelske speidere som satt rundt meg på alle kanter på flyet.

På schipol i amsterdam traff jeg på kristin få meter ute av flyet, og det ble kun et kort stopp før vi fløy videre til Paris. På Charles du Galle, flyplassen i Paris fant vi fort en buss til hotellet, og turen bar fort videre til Paris sentrum med Metroen. Det var en helt grei by, aldri vært der før, og følte ikke det var så mye nytt fra london og berlin. (sorry tomas, silje og solveig!) Jaja, har vel kanskje ikke så mye utalerett etter få timer i byen. men fikk sett de store attraksjonene, og prøvd maten.

Neste dag fløy vi ca. 10 timer videre ned til Antananarivo, hovedstaden på madagaskar. God mat, greie filmer og kule små dataspill gjorde reisen kort. Vel framme på flyplassen gikk vi greit gjennom pass/visum kontrollen. Utenfor kretset folk seg sammen for å ta baggasjen. Alle skulle ha penger... Første møte med gasserne!

Mandag reiste kjørte vi til Antsirabe. Koselig liten biltur, der du får sett det flotte landet, med de flotte slettene, åsene (ikke fjell, no no) og den spesielle jordfargen. AFRIKA here i come!!!!

Ettåringskurs og Nettverksfestival!

2005-07-31T18:29:00.000+02:00

Da var jeg vel hjemme igjen, etter en uke på skjønne Åpta. (mellom Lyngdal, Farsund og Kvinesdal på Sørlandet). Det startet med en samling for alle de ettåringene som NMS sender ut dette året. Vi hadde samlinger, ble godt kjent og nøt livet på Åpta misjonssenter. Mandag ankom de tidligere ettåringene, og de hadde utrolig mye å dele med oss. Det ble bildefremvisninger og fortellinger. Vi dro også på tur sammen, ute ved det åpne hav rudt omkring Lista.

Onsdag startet Nettverksfestivalen. En Festival for unge voksne mellom 18 og 30 år! Samlet var vi nok en flokk på omkring 100, med folk fra store deler av landet. Programmet varierte fra bibeltimer, bønn og lovsang til politisk debatt mellom representanter fra Krf og Frp, til seminar og konsert med Ole Paus. Ved siden av ble det bading, spising, volleyball og div andre fornøyelser. Det var en utrolig kjekk festival, og bandet Seed som spillte under lovsangen var eksepsjonelt gode! Det var utrolig kjekt å få være med å lede lovsangen. Jeg takker alle som var der, for en herlig uke på Åpta!

Spesielt kjekt var det å møte Einar og Kristin (nr 2 foran fra venstre, og Einar liggende foran med hatt) som nå er kommet hjem fra Madagaskar. De hadde mye spennende å fortelle. Jeg og Kristiiin er nå så spente og ivrige etter å reise at vi nesten ikke klarer å vente mer. Det er kun 6 dager igjen!
Det var også mange andre på festivalen som hadde år eller mnd bak seg på den spennende øya, og det ble etterhvert mange som kunne fortelle stadig nye fortellinger om Madagaskar. Olav Dankel som nå reiser som ettåring til Kamerun har i året som var, vært 6 mnd på Madagaskar gjennom Hald Internasjonale senter. Utrolig spennende!

Vi er en flott gjeng som nå reiser ut som ettåringer for NMS, og jeg gleder meg til å møte alle igjen om ett år!

Bak fra venstre; Hilde (Brazil), Silje (Paris), Kristiin og Meg (Madagaskar), Sven Erik (Japan), Bjørnar aka Kura (Estland), Olav (Kamerun), Åslaug (Rekrutteringskonsulent NMS), Solveig (Paris), Monica (Norge), Leif Arne (Kamerun)

Så litt plukk fra Festivalen;

Snx!!!

De to sivilarbeiderne på NMS U

2005-07-19T16:53:00.000+02:00

Denne ugå jobbe eg og einar (aalen hunsager, the homecoming missioner from madagaskar) på kontoret til NMS-U her i Stavanger. Jobben består av det meste, alt fra kopiering, til laminering... Idag har vi også begynt å planlegge noe telttunoppgaver til TMF. (Ten Misjonsfestivalen)! Tror nok den festivalen blir bra. Skulle gjerne kommet der selv, men den utspiller seg fra 1. - 6. august.

Eller går livet greit her i Stavanger, men eg sko gjerna hatt någe aent enn regn.

Min kjære ELIN!

2005-07-18T17:34:00.000+02:00

Her e det søteste snobet i verden...

(beklage dårlig bilde, komme nytt ganske snart)

Opprydding og klargjøring

2005-07-16T13:57:00.000+02:00

Ja, ettersom tiden for avreise nærmer seg, så har eg og begynt å pakke ting. Det e jo ikkje sikkert at eg flytte tilbake til mamma og pappa etter madagaskar, så det e møye så må gåes igjennom. Rommet mitt blir sannsynligvis omgjort til stue, så det e møye saker og ting som må ut.

Imorgen, på mandag, starte eg på kontoret til NMS her i Stavanger. Der ska eg jobba me Agnar og Einar. Eg lure på ka me ska finna på... Allerede har eg jo faktisk vært ansatt hos NMS nesten ein mnd, og jobben har hittil vært glimrende må eg sei! Leir, kurs og muligheten te å treffa nye fantastiske folk e jo bare drømmejobben ;)

Det blir tøft å reise fra Elin uansett, og eg håbe me får møye tid sammen nå før eg reise. Selvfølgelig også til alle dere andre venner. Uken før eg reise, dvs 2 - 6.februar, har eg heilt fri, og eg håbe eg får troffe mange Lørdag 5.August då det blir ein avskjedsfest i regi av mamma og pappa. Alle e hjertelig velkomne. Tid og sted får eg komma tebage te!

Bloggen er oppe!!!

2005-07-16T12:25:00.000+02:00

Javel, då va bloggen min oppe... Det e idag nøyaktig 3 ugår te avreise, og eg e spent så bare det! Forberedelsene går veldig bra. Takker for ein herlig og givande uga i Trondheim på GF. Kjekt å treffe så mange kjekke folk, og spesielt nye kolleger på antsirabe (madagaskar). Håpe eg får brukt denne bloggen framøve då. Ska gjørr så godt eg kan å oppdatere an.